Didaktikk knyttet til arbeidskrav 3 og bildeboken

Jeg har valgt ut tre kompetansemål etter 10. trinn, i visuell kommunikasjon. Disse vil jeg knytte til arbeidskrav 3 og reflektere over i forhold til arbeid i kunst og håndverk på ungdomsskolen

1)"bruk av materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egen interesse" (udir,2015 )

Ved å gi elevene erfaringer og kompetanse i ulike tegne og maleteknikker, gir vi dem også muligheten til å kommunisere visuelt (Nielsen. L.M, 2009). Elevene skal gjennom skoleløpet få kunnskaper om og erfaringer med ulike materialer og redskaper. Med disse erfaringene ligger i bunn, kan elevene ta trygge og begrunnede valg ut fra egne interesser, slik at de best mulig kan kommunisere det de ønsker visuelt. Det viktig å ha med seg at dette er kompetansemål etter 10. trinn. Det betyr at arbeidet i kunst og håndverk gjennom hele grunnskolen skal munne ut i ferdighetene det kreves for å nå kompetansemålene. Å få i oppgave å illustrere en tekst, er et spennende utgangspunkt for en oppgave til elever i ungdomsskolen. Den kan lett tilpasses etter tiden en har tilgjengelig og kan være utgangspunkt for tverrfaglig arbeid i både norsk og engelsk. 

2) "bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram" (udir,2015)

Bildebehandling kommer inn i kompetansemålene allerede fra 4. trinn og er videreført gjennom hele resten av grunnskolen. Å la elevene behandle digitalt et maleri, en tegning eller et fotografi, gir dem muligheten til bearbeide produktet sitt, uten at de behøver å gjøre hele jobben på nytt. Formativ vurdering er hensiktsmessig i dette arbeidet. Hvis læreren driver dialogisk veiledning og tilbakemelding gjennom hele arbeidsprosessen, med strek under dialog, gir det elevene mulighet til å undersøke og utforske både verktøyet og prosessene i bildet sitt på en måte som fører til at de kan utvikle den visuelle kompetansen (Lepperød, Kallestad og Gilje, 2013, s. 34)

3) "dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner" (udir)

For at en læringsaktivitet skal kunne bli vellykket er det avgjørende at elevene er motiverte for arbeidet. Å la elevene presentere arbeidet sitt i blogg, knytter skolearbeidet til verden utenfor skolen (Lepperød, Klaaestad og Gilje, 2013, s. 158). På den måten blir publikum større, og for en del elever vil det oppleves som viktigere å gjøre en skikkelig innsats. Mange av elevene har nok lest blogger, men å skrive en selv er noe helt annet. Derfor må elevene selvsagt få innsikt og kunnskap om  hvordan blogg fungerer, samt hvordan det er greit å opptre på nettet og hva som ikke er greit (Lepperød, Klaaestad og Gilje, 2013, s. 159).

Kompetansemålene forteller oss at elevene skal lære om digital bildebehandling. Kunnskapsløftet er er skolens oppdrag, og juridisk bindende. Derfor skal skolen legge til rette for at elevene kan tilegne seg disse ferdighetene. Da må lærerne ha nødvendig kunnskap om digital bildebehandling og IKT, eller hente inn kompetanse utenfra. På den måten kan elevene få den utdannelsen de har krav på og som er nødvendig i samfunnet de etter hvert skal være en selvstendig del av.

Jeg tenker at også elever i grunnskolen kan la seg motivere og trigge til arbeidsinnsats, når arbeidet får en dimensjon utover skolekonteksten.

Kilder:

Lepperød, J., Kallestad, T., Gilje, Ø. (2013). Kunst, håndverk, teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget.

Nilesen, L.M., (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirketoratet, (2015) Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål. Url: http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=-1654775316