Didaktikk knyttet til arbeidskrav 3 og bildeboken

Jeg har valgt ut tre kompetansemål etter 10. trinn, i visuell kommunikasjon. Disse vil jeg knytte til arbeidskrav 3 og reflektere over i forhold til arbeid i kunst og håndverk på ungdomsskolen

1)"bruk av materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egen interesse" (udir,2015 )

Ved å gi elevene erfaringer og kompetanse i ulike tegne og maleteknikker, gir vi dem også muligheten til å kommunisere visuelt (Nielsen. L.M, 2009). Elevene skal gjennom skoleløpet få kunnskaper om og erfaringer med ulike materialer og redskaper. Med disse erfaringene ligger i bunn, kan elevene ta trygge og begrunnede valg ut fra egne interesser, slik at de best mulig kan kommunisere det de ønsker visuelt. Det viktig å ha med seg at dette er kompetansemål etter 10. trinn. Det betyr at arbeidet i kunst og håndverk gjennom hele grunnskolen skal munne ut i ferdighetene det kreves for å nå kompetansemålene. Å få i oppgave å illustrere en tekst, er et spennende utgangspunkt for en oppgave til elever i ungdomsskolen. Den kan lett tilpasses etter tiden en har tilgjengelig og kan være utgangspunkt for tverrfaglig arbeid i både norsk og engelsk. 

2) "bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram" (udir,2015)

Bildebehandling kommer inn i kompetansemålene allerede fra 4. trinn og er videreført gjennom hele resten av grunnskolen. Å la elevene behandle digitalt et maleri, en tegning eller et fotografi, gir dem muligheten til bearbeide produktet sitt, uten at de behøver å gjøre hele jobben på nytt. Formativ vurdering er hensiktsmessig i dette arbeidet. Hvis læreren driver dialogisk veiledning og tilbakemelding gjennom hele arbeidsprosessen, med strek under dialog, gir det elevene mulighet til å undersøke og utforske både verktøyet og prosessene i bildet sitt på en måte som fører til at de kan utvikle den visuelle kompetansen (Lepperød, Kallestad og Gilje, 2013, s. 34)

3) "dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner" (udir)

For at en læringsaktivitet skal kunne bli vellykket er det avgjørende at elevene er motiverte for arbeidet. Å la elevene presentere arbeidet sitt i blogg, knytter skolearbeidet til verden utenfor skolen (Lepperød, Klaaestad og Gilje, 2013, s. 158). På den måten blir publikum større, og for en del elever vil det oppleves som viktigere å gjøre en skikkelig innsats. Mange av elevene har nok lest blogger, men å skrive en selv er noe helt annet. Derfor må elevene selvsagt få innsikt og kunnskap om  hvordan blogg fungerer, samt hvordan det er greit å opptre på nettet og hva som ikke er greit (Lepperød, Klaaestad og Gilje, 2013, s. 159).

Kompetansemålene forteller oss at elevene skal lære om digital bildebehandling. Kunnskapsløftet er er skolens oppdrag, og juridisk bindende. Derfor skal skolen legge til rette for at elevene kan tilegne seg disse ferdighetene. Da må lærerne ha nødvendig kunnskap om digital bildebehandling og IKT, eller hente inn kompetanse utenfra. På den måten kan elevene få den utdannelsen de har krav på og som er nødvendig i samfunnet de etter hvert skal være en selvstendig del av.

Jeg tenker at også elever i grunnskolen kan la seg motivere og trigge til arbeidsinnsats, når arbeidet får en dimensjon utover skolekonteksten.

Kilder:

Lepperød, J., Kallestad, T., Gilje, Ø. (2013). Kunst, håndverk, teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget.

Nilesen, L.M., (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirketoratet, (2015) Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål. Url: http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=-1654775316

Bildebok for DSL + - project

The Down Syndrom LanguagePlus - project er et tverrfaglig prosjekt, med fokus på språkstimulering hos barn med down syndrom. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og er det første i sitt slag som får slik støtte. Det kan selvsagt også brukes i arbeid med språkstimulering for flere grupper barn med språkvansker. I forbindelse med prosjektet er det skrevet 40 tekster som skal brukes i dette arbeidet. Vi studentene på Kunst & håndverk fikk utdelt hver vår tekst, som vi skulle illustrere og kanskje blir det vår illustrasjon valgt ut til å være en del av prosjektet. 

PROSESSLOGG

Jeg fikk utdelt teksten "Anne og Emil er tvillinger". Det var også plukket ut en del ord, som illustrasjonene skulle underbygge. 

Det først jeg gjorde var selvsagt å lese teksten mange ganger, for deretter å bearbeide den i forhold til hovedpersonene, hovedscener og bildebokoppslagene. Jeg så ganske raskt for meg en del av oppslagene, og jeg bestemte meg for å dele teksten inn i ulike scener. På den måten følte jeg at jeg fikk litt bedre oversikt over teksten.  
                           
Til å begynne med syns jeg hele prosjektet var uoversiktlig og uoverkommelig stort, og jeg ante virkelig ikke hvordan jeg skulle gripe selve arbeidet an. Det har blitt mye tankevirksomhet rundt dette, og læringskurven har til tider føltes unødvendig bratt. Samtidig har det vært en utrolig lærerik prosess, og jeg sitter igjen med mye nyervervet erfaring, som jeg vil ta med meg både som lærer og privat.  

Da teksten var delt inn i de ulike scenene,  gikk jeg i gang med friskt mot, kjøpte plakater og startet med å utarbeide hovedkarakterene. Etter forelesningen hvor vi fikk presentert arbeidskravet, ble vi studenter delt i små grupper, hvor vi skulle definere hver vår karakter. Det var viktig at karakterene hadde noe kjennetegn som var gjenkjennbare uavhengig hvem som hadde laget den, slik at karakterene som gikk igjen i flere fortellinger hadde likheter

Jeg startet med å tegne ulike ansikter til Anne og Emil med blyant. Jeg ønsket et barnlig uttrykk, som det er lett for elevene å kjenne seg igjen i. 
Av utkastene satt jeg sammen et nytt ansikt, og dermed var Anne og Emil skapt.

 

Neste steg var å skissere hovedscener. Det gjorde jeg i A3 format. Mens jeg var i denne prosessen skjønte jeg at jag hadde gått litt fort frem. Jeg hadde hoppet over visjonsplansjen og jeg kom frem til at det sikkert var lurt å lage et storyboard også.


Å lage visjonsplansje var nytt for meg.       Jeg syns det var litt vanskelig å utforme     den, men jeg fikk prøvd ut flere metoder   for fargelegging og satt i gang                     tankeprosessen enda mer. Det var jo også hele poenget.

Storyboardet viste seg å være gull verdt. Nå fikk jeg plassert historien i de ulike scenene og fikk en god oversikt over hvilke scener jeg ønsket å illustrere og hvilke jeg kunne     velge bort. Storyboardet kom til nytte gjennom hele resten av arbeidsprosessen min.

Vi ble anbefalt å lage hovedscene i A2 format, men da jeg begynte arbeidet med å overføre skissen av første hovedscene fra A3 til A2, fikk jeg flere problemer. Jeg hadde tenkt å fargelegge veggene i rommene mine. Så ville jeg  klippe ut møblene og plassere dem inn i rommene. Jeg ønsket et uttrykk som var fargerikt, fordi vi vet at det fanger oppmerksomheten til små barn. Jeg ble ikke fornøyd med disse metodene

Jeg bestemte meg for å undersøke hvordan Photoshop funket. Et av kriteriene var at figurene skulle ha tydelige konturer og høy kontrast. Med Photoshop kunne jeg redigere konturene mine både i tykkelse og farge. Jeg ville at både karakterene og bakgrunnene mine skulle ha en håndtegnet strek, derfor var det viktig for meg å ikke redigere strekene for mye. Samtidig var det kjekt å ha muligheten til å justere litt innimellom.

Siden jeg aldri har drevet noe særlig med tegning, ble det mange skisser og utkast, før jeg fikk til noe det var verdt å scanne. Jeg har ingen ambisjoner om å bli en stor tegner, men jeg syns det var gøy prøve å utvikle et uttrykk som fortalte det jeg ønsket å formidle. 





Jeg kunne med fordel hatt et tegnebrett å jobbe på i redigeringsarbeidet mitt. Da kunne jeg lettere gjort endringer i karakterene mine, men det gikk helt fint uten også. Forsiden min viser bare hovedkarakterene, Anne og Emil. Jeg valgte å plassere dem i en oval, for å understreke at de hører sammen. Valg av farger på bakgrunnen og ovalen har jeg lurt veldig på. Det fine med photoshop et at du kan legge flere "lag" i bildet, og velge hvilke du vil vise. Dermed fikk jeg prøvd meg frem, uten å måtte lage alt på nytt. Det har vært viktig for meg at fargene harmonerer og er gode å se på. Det har stor betydning for opplevelsen av et bilde og i dette tilfelle har fargene vært med på å understrekte atmosfæren jeg ville formidle. Hjertene på nattkjolen til Anne og dinosauren på t-skjorta til Emil er stempel, laget i Photoshop. jeg syns disse effektene gjorde Anne og Emils klær mer lik virkelige klær. 

Nede på høyre siden vises de ulike lagene mine. Lagene med et øye på, er lagene som er synlige. Jeg kan velge hvilke lag jeg vil vise og hvilke jeg vil skjule. Dette bilde er det som ble den endelige forsiden min. De to turkise fargene, er det samme som er på veggen i soverommet, der de fleste scenene er hentet fra

Hvordan jeg har laget stempel:

Først har jeg funnet et motiv jeg tenker kan fungere som stempel
 og åpnet det i Photoshop.

Så har markert det med markeringsverktøy, klipt det ut

og lagt det på et gjennomsiktig dokument.

Under redigeringsfanen er det et verktøy som heter
"definer forhåndinnstilling for pensler" .
Når du trykker på den -

kan du velge å kalle penselen/stempelet ditt for noe.

Nå hentet jeg opp det dokumentet jeg ville sette stempelet mitt på,
i dette tilfelle var det Emil.

Når velger du penselverktøy.
Da kan du velge hvilket penselverktøy du vil bruks.
Sammen med alle de ferdige penslene lå nå mitt stempel.

Jeg valgte sort som farge på stempelet, for at det skulle bli godt synlig.
Så prøvde jeg meg frem med størrelsen på stempelet
i forhold til karakteren min. Til slutt lagret jeg Emil på nytt.

Når hovedkarakterene mine var på plass, kunne jeg  begynnne å jobbe med første hovedscene. Det var soverommet der Anne og Emil skal sove mens de er hos mormor og morfar. Jeg har brukt bilder av en tapet og et gulv, og limt disse inn i Photoshop-dokumentet. Jeg har justert fargene på tapeten, slik at de harmonerte med det røde håret til tvillingene, og justert kulør, metning og lysstyrke på gulvet. Fo å plassere tapeten på den skråstilte veggen, brukte jeg eperspektiv-transformering,  og får å legge gulvet riktig, skråstilte jeg bildet av gulvet. Så plasserte jeg de ulike komponentene jeg ville ha i bildet  mitt, slik at de ble et rom med møbler. Dette er hovedscenen min.

Jeg har byttet på farger og forenklet en del utover i arbeidsprosessen.Bildet under viser hvordan soverom-scenen så ut først. Mens jeg jobbet med denne scenen, skjønte jeg at det var for mange detaljer på teppet. Jeg fant ut at jeg ikke ville få bruk for dem, men at det heller skapte uro i bildet. En del barn liker detaljer, men noen blir forstyrret av det, derfor valgte jeg å forenkle bildet mitt. Derfor valgte jeg å slette dem og heller la teppene være rene flater. Jeg syns også fargen på teppene ble for urolig. De blir lett et blikkfang, og det ønsker jeg ikke at de skal være. Derfor valgte jeg å la teppene repetere fargene i tapeten.

Her kommer et eksempel på hvordan jeg har jobbet med de ulike komponentene i bildene mine.

Jeg har først tegnet, scannet og klippet ut teppet, slik at det ligger i et gjennomsiktig dokument i Photoshop. Her har jeg slettet teppene som er i rommet over, og lagt dem inn på nytt. Jeg valgte å ikke fargelegge det før jeg fikk det inn i selve bildet, fordi jeg ville se hvordan fargene harmonerte med hverandre. De fleste møblene har jeg fargelagt etter ta jeg har limt dem inn i bildet. Da var det lettere å endre fargen, for å finne gode harmonier. 

Det neste jeg gjorde var å åpne hovedscenen, som teppet skulle inn i, dra siden med teppet til høyre og la den ligge der. Derfra kan teppet flyttes over i bildet og plasseres der du vil ha det. En av de store fordelene med dette i forhold til mitt arbeid, var at jeg kunne flytte rundt på både karakterene mine og møblene. Da at jeg fikk prøve ut flere muligheter før jeg bestemte meg for plassering.



Karakterene mine har jeg jobbet med i en litt annen rekkefølge

Jeg har tegnet og scannet dem, som med resten av bildene, men forskjellen er at jeg har fargelagt dem før jeg klipte dem ut. Grunnen er at karakterene var definert å forhånd, derfor var det klarere hvordan de skulle se ut.

Videre har jeg markert dem med et markeringsverktøy og klippet dem ut.

Til slutt la jeg den klipte karakteren på et gjennomsiktig Photoshop-dokument, og lagret det.Da kunne jeg flytte rundt på karakterene mine, ettersom det passer til historien.

Når jeg skulle bildebokoppslagene, tok jeg utgangspunktet i de tre hovedscenene jeg hadde lagt, og brukte redskapet for å beskjære bilde. Jeg måtte hele tiden huske på å ikke lagre endringene i originalen, men lagre et nytt dokument. Siden jeg ikke har tatt noen bilder, men hele tiden fargelagt med Photoshop, har jeg ikke hatt behov for å bruke justeringer på lys eller farge.

To av ordene illustrasjonene mine skal understreke er sommerferie og uvær. Siden historien min foregår innendørs, tenkte jeg at jeg måtte benytte meg at vinduer. I et av vinduene har jeg klipt inn bilde av en gressplen, med et fotballmål og ball på. Dette er i en hage, og tanken er at det kan illustrere sommerferie hos bestemor og bestefar.
Jeg prøvde meg frem med flere ulike bilder i vinduene, men landet på dette, fordi det best illustrerte sommer

Effekter: 

1. effekt kan være babyen i magen til mamma. Tanken er at elevene kan trykke på magen og babyen dukker opp eller forsvinner. Siden bildet er laget i Photoshop, er babyen et eget lag, og ikke en del av mamma. Å forstå at babyen er inne i magen kan være vanskelig. Denne effekten kan bidra til å øke elevenes forståelse.



2. effekt kan være uværet på utsiden av vinduet. Når elevene trykker på vinduet hører de lyden av uværet som blåser og regner som pisker mot vinduet.

3. effekt blir telefonen som ringer når bestefar får beskjed om at Anne og Emil ha blitt født. og når den ringer for å fortelle at Anne og Emil har fått en lillebror og en lillesøster. Når telefonen ringer senere i fortellingen, ser vi ikke at morfar tar den, vi ser mormor stå på toppen av trappen og lytte. Siden elevene allerede har sett telefonen ringe tidligere i fortellingen, vil det være lettere å forstå at morfar snakker i telefonen da også.

Effektene mine er ment å understreke noen av de uthevede ordene, som uvær, regn og lytte


Det har vært lærerikt og morsom å jobbe med dette arbeidskravet, men jeg har brukt veldig mange timer på det. En stor del av årsaken til det er nok at jeg ikke har jobbet i Photoshop tidligere. Det var mye å sette seg inn i og jeg gjorde mange feil underveis. Til å begynne med, hadde jeg med mange flere detaljer enn jeg endte opp med. Hvis jeg skulle gjort dette på nytt, ville jeg prøve å forenkle mer tidligere i prosessen. Noen av feilene hadde jeg unngått å gjøre på nytt og jeg ville hatt en raskere progresjon. Det at dette er et virkelig prosjekt, ga oppgaven en dimensjon tidligere oppgaver ikke har hatt. jeg tror det gjorde at jeg jobbet flittigere enn jeg ville gjort ellers. Det tenker jeg er en viktig observasjon å ta med seg ut i skolen. Elevene vil sikkert også lagt mer tid og energi ned i en oppgave knyttet til det virkelige liv.

Edvard Munch og fargene

Impresjonismen

Impresjonismen som retning oppstod i siste halvdel av 1800-tallet, som en reaksjon på salongmaleriene. Den bante vei for moderne og abstrakt kunst. De impresjonistiske malerne ønsket å gjengi opplevelser og formidle øyeblikksstemninger med grove, raske penselstrøk. De var opptatt av å male det de så, ikke det de visste. Lyset og fargene ble viktigere enn linjer og konturer og kunstnerne brukte fargene på en ny måte. De ville få frem ulikt lys, lysintensitet og fargespill.

Edvard Munch er en norsk grafiker og maler. Han ble født på Løten i 1863. Som syttenåring bestemte han seg for å bli maler, og da han var tjue, malte han sitt første modne maleri. Gjennom livet oppholdt han seg både i Oslo, Åsgårdstrand, Paris, Nice, Berlin og Kragerø. Stedene inspirerte kunsten hans på ulike måter, både gjennom personer i livet hans, naturen og personlige opplevelser. Kjærlighet, livskrise og døden går igjen som motiver i bildene Munch og gjør dem like aktuelle i dag som da han malte dem. Hovedtyngden av Munch sine verker er impresjonistiske. 

Dans på stranden 1900/1902

I maleriet er det fem kvinneskikkelser på en strand i måneskinn. To av kvinnene danser, to sitter og snakker og en sitter alene  

Munch benytter lys/mørk kontrasten flere steder i maleriet. Stranden er malt i en rød farge brekt med mye hvitt. Kontrasten oppstår mot forgrunnen i mørke grønne - og brune nyanser. Vannet er malt i blå og lilla farge, både mettede og brekt med grått. Kontrastene mellom disse bruker Munch til å male krusninger i vannet. De to dansende kvinnene er malt i gult og hvitt, og de to kvinnene som sitter og snakker er malt i svart. Svart/hvitt kontrast har den sterkeste virkningen i lys/mørk kontrast. Kvinnen som sitter alene er malt i rødt. 

Primærfargene har sterkest egenkontrast av fargene. I dette bildet ser vi det i den gule og røde kjolen, som fanger blikket. Munch har brukt lignende farger på kvinnene i maleriet "Livets dans". Kanskje ønsker han å formidle noe av det samme?

Den oransje månen og det blå/lilla vannet får frem en kald/varm kontrast. Det rødoransje og turkise innerst ved stranden har fargesirkelens største kald/varm kontrast. Resten av vannet er varmere i blåfargen og vannet fremstår derfor ikke som kaldt. 

Munch benytter seg av komplementærfarger. Det lilla i havet, som omgir kvinnen i gult. Den røde kvinnen mot det grønne treet og gresset i forgrunnen. Det turkise i vannet, mot det rødoransje i månens speiling. Alle fremhever de hverandre på grunn komplementærfargenes egenskaper.

Kontrasten mellom gult/lilla og rødorange/turkis virker harmonisk ved at fargekvantiteten riktig balansert. Simultankontrasten mellom grønn og rød er derimot ikke balansert. Likevel virker ikke det grønne for fremtredende. Grunnen er nok at det meste av det grønne er brekt mot svart og at det er en rød fargen, som også er brekt mot svart, i det grønne i treet, samt at stranden her malt i en rød farge 

Munch benytter seg av kvalitetskontraster når han bruker både mettede farger og farger som er brekt ned hvitt eller grått. Både stranden og himmelen har lav fargeintensitet. Men fordi stranden er brekt med så mye hvitt og himmelen med grått, fremhever himmelen stranden. Det er ikke noen tvil om at det er der fokuset i bildet er. 

Det er ikke brukt komplementærfarger i himmelen, noe som gjør at fargene der ikke understreker hverandre. Lyset og stemningen i bildet forteller meg at det er skumring og månen lyser opp stranden. Alt det mørke ramme rinn og fremhever det lysere senteret i bildet. 

Melankoli - 1891

Bildet forestiller en mann som sitter i tanker, i enden av en strand. Landskapet rundt er strand, hav, himmel og en liten ås helt i bakkant. På havet ligger en båt og på en brygge står det to mennesker. 

Dette bildet har en mer dempet stemning enn "Dans på stranden". For å dempe kvaliteten i fargene er de brekt med både hvitt og grått. Foruten den grønne fargen i bakgrunnen og på steinen i forgrunnen, er ingen av fargene mettede, derfor har fargene liten egenkontrast. Fordi mange av fargene er lagt mot det lyse eller det mørke, oppstår det også en sterk lys/mørk kontrast. Det lyse havet og himmelen mot de mørke klærne til mannen, den mørke delen av stranden. Den mørke mannen mot den stort sett lyse bakgrunnen, gir bildet en tydelig forgrunn og den mørke delen av åren i bakkant. Menneskene på bryggen er kun markert som små skikkelser. De er med på å gi en følelse av at motivet har dybde. Også mellom dem har vi lys/mørt kontrast, fordi den er svart og en er hvit. Den hvite skikkelsen er det eneste hvite i bildet og fanger lett blikket.                                        

                                                                                                                                                                              

  

Munch har brukt komplementærfargene bevisst til å fremheve hverandre. Både havet og himmelen går i gult og lille. Stranden i rød/brune toner og den grønne åren bak, samt steinen med grønt på og det rød/brune mellom steinene komplementerer hverandre på en mesterlig måte. Den grønne fargen har større områder hvor fargen er mettet, enn den rød/brune fargen, derfor er den også mer fremtredende. Fargene på himmelen og i havet er harmonisk i forhold til hvor mye de  er brekt med hvitt.

Mengdeforholdet mellom fargene påvirker harmonien i et bilde. I dette bildet ser vi det i forholdet mellom den grønne og den rød/brune, med mye mer av den rød/brune fargen. Dette gjør at bildet virker varmet. Det samme gjelder for himmelen Her er det vesentlig mer gult enn lilla. Mens havet er balansert og harmonisk i fargene, fordi det lilla har et større areal enn det gule. 

Begge bildene er scannet fra Edvard Munch malerier -  skisser og studier 

av Arne Eggum fra 1983. 

Til delen om impresjonismen har jeg brukt SNL som kilde og til fargeteorien er det forelesningen til Liv G. E. Ringen, 10. september 2015 som er kilden. 

Når jeg har sett på fargene i maleriene har jeg tatt utgangspunkt i bildene i boken. De scannede bildene er ikke like klare i fargene som de er i boken. Det gjør at kontrastene kom klarere frem i bildene da jeg jobbet med dem enn de gjør her.