Edvard Munch og fargene
Impresjonismen
Impresjonismen som retning oppstod i siste halvdel av 1800-tallet, som en reaksjon på salongmaleriene. Den bante vei for moderne og abstrakt kunst. De impresjonistiske malerne ønsket å gjengi opplevelser og formidle øyeblikksstemninger med grove, raske penselstrøk. De var opptatt av å male det de så, ikke det de visste. Lyset og fargene ble viktigere enn linjer og konturer og kunstnerne brukte fargene på en ny måte. De ville få frem ulikt lys, lysintensitet og fargespill.

Edvard Munch er en norsk grafiker og maler. Han ble født på Løten i 1863. Som syttenåring bestemte han seg for å bli maler, og da han var tjue, malte han sitt første modne maleri. Gjennom livet oppholdt han seg både i Oslo, Åsgårdstrand, Paris, Nice, Berlin og Kragerø. Stedene inspirerte kunsten hans på ulike måter, både gjennom personer i livet hans, naturen og personlige opplevelser. Kjærlighet, livskrise og døden går igjen som motiver i bildene Munch og gjør dem like aktuelle i dag som da han malte dem. Hovedtyngden av Munch sine verker er impresjonistiske.
Dans på stranden 1900/1902
I maleriet er det fem kvinneskikkelser på en strand i måneskinn. To av kvinnene danser, to sitter og snakker og en sitter alene
Munch benytter lys/mørk kontrasten flere steder i maleriet. Stranden er malt i en rød farge brekt med mye hvitt. Kontrasten oppstår mot forgrunnen i mørke grønne - og brune nyanser. Vannet er malt i blå og lilla farge, både mettede og brekt med grått. Kontrastene mellom disse bruker Munch til å male krusninger i vannet. De to dansende kvinnene er malt i gult og hvitt, og de to kvinnene som sitter og snakker er malt i svart. Svart/hvitt kontrast har den sterkeste virkningen i lys/mørk kontrast. Kvinnen som sitter alene er malt i rødt.
Primærfargene har sterkest egenkontrast av fargene. I dette bildet ser vi det i den gule og røde kjolen, som fanger blikket. Munch har brukt lignende farger på kvinnene i maleriet "Livets dans". Kanskje ønsker han å formidle noe av det samme?
Den oransje månen og det blå/lilla vannet får frem en kald/varm kontrast. Det rødoransje og turkise innerst ved stranden har fargesirkelens største kald/varm kontrast. Resten av vannet er varmere i blåfargen og vannet fremstår derfor ikke som kaldt.
Primærfargene har sterkest egenkontrast av fargene. I dette bildet ser vi det i den gule og røde kjolen, som fanger blikket. Munch har brukt lignende farger på kvinnene i maleriet "Livets dans". Kanskje ønsker han å formidle noe av det samme?
Den oransje månen og det blå/lilla vannet får frem en kald/varm kontrast. Det rødoransje og turkise innerst ved stranden har fargesirkelens største kald/varm kontrast. Resten av vannet er varmere i blåfargen og vannet fremstår derfor ikke som kaldt.
Munch benytter seg av komplementærfarger. Det lilla i havet, som omgir kvinnen i gult. Den røde kvinnen mot det grønne treet og gresset i forgrunnen. Det turkise i vannet, mot det rødoransje i månens speiling. Alle fremhever de hverandre på grunn komplementærfargenes egenskaper.
Kontrasten mellom gult/lilla og rødorange/turkis virker harmonisk ved at fargekvantiteten riktig balansert. Simultankontrasten mellom grønn og rød er derimot ikke balansert. Likevel virker ikke det grønne for fremtredende. Grunnen er nok at det meste av det grønne er brekt mot svart og at det er en rød fargen, som også er brekt mot svart, i det grønne i treet, samt at stranden her malt i en rød farge
Munch benytter seg av kvalitetskontraster når han bruker både mettede farger og farger som er brekt ned hvitt eller grått. Både stranden og himmelen har lav fargeintensitet. Men fordi stranden er brekt med så mye hvitt og himmelen med grått, fremhever himmelen stranden. Det er ikke noen tvil om at det er der fokuset i bildet er.
Det er ikke brukt komplementærfarger i himmelen, noe som gjør at fargene der ikke understreker hverandre. Lyset og stemningen i bildet forteller meg at det er skumring og månen lyser opp stranden. Alt det mørke ramme rinn og fremhever det lysere senteret i bildet.
Melankoli - 1891
Bildet forestiller en mann som sitter i tanker, i enden av en strand. Landskapet rundt er strand, hav, himmel og en liten ås helt i bakkant. På havet ligger en båt og på en brygge står det to mennesker.
Dette bildet har en mer dempet stemning enn "Dans på stranden". For å dempe kvaliteten i fargene er de brekt med både hvitt og grått. Foruten den grønne fargen i bakgrunnen og på steinen i forgrunnen, er ingen av fargene mettede, derfor har fargene liten egenkontrast. Fordi mange av fargene er lagt mot det lyse eller det mørke, oppstår det også en sterk lys/mørk kontrast. Det lyse havet og himmelen mot de mørke klærne til mannen, den mørke delen av stranden. Den mørke mannen mot den stort sett lyse bakgrunnen, gir bildet en tydelig forgrunn og den mørke delen av åren i bakkant. Menneskene på bryggen er kun markert som små skikkelser. De er med på å gi en følelse av at motivet har dybde. Også mellom dem har vi lys/mørt kontrast, fordi den er svart og en er hvit. Den hvite skikkelsen er det eneste hvite i bildet og fanger lett blikket.
Munch har brukt komplementærfargene bevisst til å fremheve hverandre. Både havet og himmelen går i gult og lille. Stranden i rød/brune toner og den grønne åren bak, samt steinen med grønt på og det rød/brune mellom steinene komplementerer hverandre på en mesterlig måte. Den grønne fargen har større områder hvor fargen er mettet, enn den rød/brune fargen, derfor er den også mer fremtredende. Fargene på himmelen og i havet er harmonisk i forhold til hvor mye de er brekt med hvitt.
Mengdeforholdet mellom fargene påvirker harmonien i et bilde. I dette bildet ser vi det i forholdet mellom den grønne og den rød/brune, med mye mer av den rød/brune fargen. Dette gjør at bildet virker varmet. Det samme gjelder for himmelen Her er det vesentlig mer gult enn lilla. Mens havet er balansert og harmonisk i fargene, fordi det lilla har et større areal enn det gule.
Begge bildene er scannet fra Edvard Munch malerier - skisser og studier
av Arne Eggum fra 1983.
Til delen om impresjonismen har jeg brukt SNL som kilde og til fargeteorien er det forelesningen til Liv G. E. Ringen, 10. september 2015 som er kilden.
Når jeg har sett på fargene i maleriene har jeg tatt utgangspunkt i bildene i boken. De scannede bildene er ikke like klare i fargene som de er i boken. Det gjør at kontrastene kom klarere frem i bildene da jeg jobbet med dem enn de gjør her.